Kan man elske alle barna likt?

Helt siden jeg ble Mamma for første gang er dette noe jeg har tenkt veldig på.  Hjemme merket jeg aldri noe favorisering blant oss søsken.

image

Da jeg var fem år gammel flyttet en ny familie inn i nabolaget, en helt vanlig familie. 3 barn og 2 voksne. Men det som var spesielt her var at det var det minste barnet som var favoritten. Dette barnet hadde ALT, Fikk ALL oppmerksomhet, var med på ALT, hadde alltid nye klær osv.

Søsknene til dette barnet var svært sjalu, og vi nabounger som så dette utenfra hadde ingen problem med å se hva som forgikk i dette huset.

Jeg har tenkt mye på hvordan søsknene til dette barnet må ha hatt det. Følelsen av å komme stolt hjem og skal vise Mamma og Pappa noe, og de ikke engang registrerer at du kommer inn dørene. Du begynner å trasse og ødelegge ting som tilhører familiemedlemmer. Eneste oppmerksomheten du til slutt ender opp med å få er viss du utrangerer, og gjør fæle ting.Tenk hva dette gjør med et barn.

Jeg føler selv at jeg er veldig flink på å Elske dem alle likt. Men på hver sin måte,for hvem de er. Og jeg håper at jeg gjør det på en måte som de kan tenke tilbake på som en bra en!

Kjenner jeg må gi mine søte små litt ekstra kos nå.Alle fire <3

 

Verste sort!!

Noen dager skulle man ønske man slapp og stå opp. Idag er en sånn dag..

Magen vrenger seg,3 av 6 har omgangssyke! Krysser fingrene for at dette snart er over!

Rart hvor fort man glemmer hvor fælt det faktisk er..og ikke minst så synd man syns på seg selv. Omgangssyke er faktisk verste sort!

Minutt føles ut som timer,timer som dager..

Alt som skal gjøres når man bare blir frisk.

Jordmor fra helvete..

Sånn føltes det ut.

04.04.2008 ankommer en snart 23år gammel jente fødeavdelinga, vannet har gått,og hun har store smerter.

Hun blir møtt av en ok Jordmor som vil ta litt forskjellige undersøkelser.Dette blir gjort, og hun blir bedt om å vente.Ut på gangen går de, vannet går flere ganger, det føles veldig ubehagelig å bli sittende på gangen på denne måten.

Etter en stund får hun beskjed om at det ikke er noe ledig fødestue,og ingenting hjelper bedre enn å gå rundt en times tid, mens kroppen får jobbe. Hun har veldig vondt i ryggen,og så absolutt ikke for seg at dette skulle bli sånn.

De blir gående rundt på sykehuset denne timen, og hun får så ned press,hun må innom flere toalett før hun kommer seg opp til fødeavdelinga igjen.De får utdelt en fødestue som nettopp er blitt brukt.Det er et-par bloddråper på gulvet idet de går inn. Vaskepersonell er i rommet.

De blir  møtt av den sureste og strengeste Jordmoren du kan tenke deg! Hun ville ikke ta noen form for sjekk, og ikke mente hun at jenta hadde effektive rier.

Denne erfarne Jordmoren, godt oppi årene,kunne nemlig se på jenta, at hun ikke hadde effektive rier. Da hadde jenta laget masse lyd, og da kunne hun blitt skikkelig undersøkt.

Jenta har ikke for vane å skrike å vise smerter, jenta er flink til å holde ting for seg selv.

Jordmor sier at om jenta faktisk har vondt, kan hun få lov til å ligge i badekar. Jentas rier bygger seg opp, hun begynner å føle seg skikkelig uvel. Huden på fingrene og tærne er begynt å ligne en bestemors. Og det lange mørke håret er bare en stor floke. Leppene er tørre som bark, og kroppen verker.Mannen hjelper til med å hente vann og isbiter, dette hjelper her og nå.Men jenta er fortsatt svært uvel og sliten. Hun har vært oppe i nermere 19timer nå, 19 timer fra vannet gikk.

Etter 4 timer i badekar begynner alle rier å dabbe av, jenta begynner å kjenne at hun vil sove. Hun kjenner seg så sliten så sliten. Er det over snart? Er babyen ute? Jenta begynner å forsvinne inn i sin egen verden. Jordmora kjenner ikke jenta, og vet ikke når det er noe galt. Jordmora vet heller ikke hvor mange cm åpning jenta har fått, og hun vet heller ikke hvordan det går med babyen.

Mannen begynner å reagere, jordmor går med på å sjekke jenta. Jenta har nå 8cm åpning. Og ingen rier, riene har stoppet.

Jordmor nærmer seg vaktslutt, men har ikke lengre tid til å forlate rommet. En jordmor til ankommer rommet, vel uvitende om første jordmors oppfatning av jenta. Det settes dobbelt drypp på jenta for å få gang på riene, jenta blir bedt om å stå, lene seg inntil sykehussenga, og bare stå der mens dryppet virker.

Dryppet virker, det virker så raskt at jenta ikke klarer å stå, hun holder på å falle rett i bakken. Nye jordmoren ser dette, og får lagt jenta i senga. Kobler så lystgass klar til bruk, jenta prøver. Lystgass virker ikke, hun holder på å hyper ventilere av lystgassen. Hun er svimmel og kvalm fra før.

Jenta har det ikke bra, men alle er fokusert på babyen, babyen er på vei. 20min etter at jenta fikk drypp er en velskapt prinsesse født. 3120gr ,49cm, ho 32cm,helt perfekt.

Jenta er fortsatt helt elendig, men hun smiler tappert da babyen blir lagt på magen. Jenta er svimmel, og føler hun svever, hun må spy, hun må sove.

Den første jordmoren har forsvunnet,jenta registrerte aldri når hun forsvant fra rommet. Jordmor ser på jenta, med et ser hun at noe er galt, hun legger en veneflon i armen på jenta, etter å ha lest at jenta har ligget så lenge i badekar. Jordmor sier også at jenta nok ikke burde vært i badekar etter at vannet var gått. Jenta har fått en infeksjon i kroppen.

Etter at fødselen er over får jenta likevel lov å sove på Barselhotellet sammen med Mann og barn. Hun er overlykkelig, og lover seg selv at hun aldri skal fortelle noen om at hun fortsatt er helt elendig i form. Det går nok over, det gjør jo alt.

Jenta er i dag 4barns Mamma med 2 fantastisk flotte fødsler, og 2 fødsler som hun opplevde som svært skremmende, og begge ganger ble jordmor oppfattet som å ha lite kontroll, tro at alle er like, og ha lite handlings kraft.

Som førstegangsfødende opplevdes dette svært skremmende, og jeg var livredd da jeg oppdaget bare 9mnd senere at jeg var gravid med nr2. Heldigvis ble neste fødsel fantastisk flott i motsetning.