La meg være tenker jeg

Klokken er 06:00 Lørdags morgen! Jeg hører små skritt Nerme seg soverommet mitt. «Mamma,MAma,MaaMAA»

image
Jeg hører knirkingen fra døra,som burde blitt gjort noe med.Så ubehagelig lyd!
Prøver å ignorere en hver lyd,og vil helst bare snu meg rundt.
Etterhvert innser jeg at jeg må gi opp. Slår opp øynene,og ser rett inn i fire forhåpningsfulle øyner!
«God Måren Mamma» -«MAma».
Mine to minste gull er klare for en ny dag 🙂 Jeg vil helst bli liggende i minst 3timer til.
Men som små sjefer er,er det ingen kjære mor 😉

Jeg kunne mistet deg

Jeg er så stolt av deg,tenker jeg når jeg ser deg i ditt ess. Fotballbanen er ditt andre hjem.Her trives du.
Den lille kroppen,som flyr over banen,dribler din vei frem.
Mye mindre enn alle motstandere,men allikevel så perfekt.

image

Du er best i alt du prøver,selv om du mange ganger ikke prøver. Du «gidder»ikke,sier du så fint noen ganger.
Du snakker mer enn noen annen 6åring jeg har møtt.
Talemåten er ikke streng,heller ikke bestemt,men du summer utav deg ord og setninger. Nesten som en liten humle, som flyr ved siden av meg.
Noen ganger blir summingen litt mye for meg,og jeg blir lei.
Men alt i alt er jeg så utrolig glad vi fikk beholde deg.

image
På sykehus fikk vi vite at det var 50% sjangse for at vi kom til å miste deg. Jeg var så redd.

Liten,uredd og full av liv. Beskrivende ord for vår store lille prins.

Om å snu tankegangen

Når jeg var barn,og helt til jeg ble 22, trente jeg fast flere ganger i uka.

De siste årene har dette går veldig opp og ned. Og kiloene har ikke latt vente på seg!

image

I helga hadde jeg og de to eldste en skikkelig god skogstur. Hvor vi både løp,jogga,klatret og gikk. Det er en sånn ubeskrivelig følelse å kunne bevege seg.

I 2013 kunne jeg kun gå etpar skritt med krykker. Og ikke kunne jeg bevege meg særlig,når jeg satt/lå. Jeg hadde så kraftig bekkenløsning.

Idag fikk jeg skikkelig «blod på tann», ladet FIT bit’en min,og slang den rundt armen.

22000 skritt, 15km bare idag!! Må si jeg er veldig fornøyd 😉


image

Bra nok?

Dager som man ikke føler man strekker til, er man bra nok?

image

Det gnager i meg når jeg er for lenge borte fra mine søte små. Når både jeg og mannen jobber litt for mye til tider.

Vi gjør det for familien,for at vi skal ha det bra.For at vi skal ha det bra nok,akkurat slik vi vil ha det. Ikke for mye,akkurat passe nok.

Oppgjennom mine nå snart 31år,har jeg begynt å se at materielle ting ikke veier opp like mye for meg lengre. Før hadde jeg,som de aller fleste første gangs kjøpere/mammaer/foreldre er stort behov for å følge med i tiden,ha det stort og flott rundt meg. Nå ser jeg ting i litt annet lys,jo mindre ting,jo mer orden og fint har vi det her hjemme og sammen.

Og bra nok? Vi er alle våre største kritikere..og det er her vi må lære oss å snu om på tanke måten!

Vi er bra nok!

 

Kan man elske alle barna likt?

Helt siden jeg ble Mamma for første gang er dette noe jeg har tenkt veldig på.  Hjemme merket jeg aldri noe favorisering blant oss søsken.

image

Da jeg var fem år gammel flyttet en ny familie inn i nabolaget, en helt vanlig familie. 3 barn og 2 voksne. Men det som var spesielt her var at det var det minste barnet som var favoritten. Dette barnet hadde ALT, Fikk ALL oppmerksomhet, var med på ALT, hadde alltid nye klær osv.

Søsknene til dette barnet var svært sjalu, og vi nabounger som så dette utenfra hadde ingen problem med å se hva som forgikk i dette huset.

Jeg har tenkt mye på hvordan søsknene til dette barnet må ha hatt det. Følelsen av å komme stolt hjem og skal vise Mamma og Pappa noe, og de ikke engang registrerer at du kommer inn dørene. Du begynner å trasse og ødelegge ting som tilhører familiemedlemmer. Eneste oppmerksomheten du til slutt ender opp med å få er viss du utrangerer, og gjør fæle ting.Tenk hva dette gjør med et barn.

Jeg føler selv at jeg er veldig flink på å Elske dem alle likt. Men på hver sin måte,for hvem de er. Og jeg håper at jeg gjør det på en måte som de kan tenke tilbake på som en bra en!

Kjenner jeg må gi mine søte små litt ekstra kos nå.Alle fire <3

 

Verste sort!!

Noen dager skulle man ønske man slapp og stå opp. Idag er en sånn dag..

Magen vrenger seg,3 av 6 har omgangssyke! Krysser fingrene for at dette snart er over!

Rart hvor fort man glemmer hvor fælt det faktisk er..og ikke minst så synd man syns på seg selv. Omgangssyke er faktisk verste sort!

Minutt føles ut som timer,timer som dager..

Alt som skal gjøres når man bare blir frisk.

Jordmor fra helvete..

Sånn føltes det ut.

04.04.2008 ankommer en snart 23år gammel jente fødeavdelinga, vannet har gått,og hun har store smerter.

Hun blir møtt av en ok Jordmor som vil ta litt forskjellige undersøkelser.Dette blir gjort, og hun blir bedt om å vente.Ut på gangen går de, vannet går flere ganger, det føles veldig ubehagelig å bli sittende på gangen på denne måten.

Etter en stund får hun beskjed om at det ikke er noe ledig fødestue,og ingenting hjelper bedre enn å gå rundt en times tid, mens kroppen får jobbe. Hun har veldig vondt i ryggen,og så absolutt ikke for seg at dette skulle bli sånn.

De blir gående rundt på sykehuset denne timen, og hun får så ned press,hun må innom flere toalett før hun kommer seg opp til fødeavdelinga igjen.De får utdelt en fødestue som nettopp er blitt brukt.Det er et-par bloddråper på gulvet idet de går inn. Vaskepersonell er i rommet.

De blir  møtt av den sureste og strengeste Jordmoren du kan tenke deg! Hun ville ikke ta noen form for sjekk, og ikke mente hun at jenta hadde effektive rier.

Denne erfarne Jordmoren, godt oppi årene,kunne nemlig se på jenta, at hun ikke hadde effektive rier. Da hadde jenta laget masse lyd, og da kunne hun blitt skikkelig undersøkt.

Jenta har ikke for vane å skrike å vise smerter, jenta er flink til å holde ting for seg selv.

Jordmor sier at om jenta faktisk har vondt, kan hun få lov til å ligge i badekar. Jentas rier bygger seg opp, hun begynner å føle seg skikkelig uvel. Huden på fingrene og tærne er begynt å ligne en bestemors. Og det lange mørke håret er bare en stor floke. Leppene er tørre som bark, og kroppen verker.Mannen hjelper til med å hente vann og isbiter, dette hjelper her og nå.Men jenta er fortsatt svært uvel og sliten. Hun har vært oppe i nermere 19timer nå, 19 timer fra vannet gikk.

Etter 4 timer i badekar begynner alle rier å dabbe av, jenta begynner å kjenne at hun vil sove. Hun kjenner seg så sliten så sliten. Er det over snart? Er babyen ute? Jenta begynner å forsvinne inn i sin egen verden. Jordmora kjenner ikke jenta, og vet ikke når det er noe galt. Jordmora vet heller ikke hvor mange cm åpning jenta har fått, og hun vet heller ikke hvordan det går med babyen.

Mannen begynner å reagere, jordmor går med på å sjekke jenta. Jenta har nå 8cm åpning. Og ingen rier, riene har stoppet.

Jordmor nærmer seg vaktslutt, men har ikke lengre tid til å forlate rommet. En jordmor til ankommer rommet, vel uvitende om første jordmors oppfatning av jenta. Det settes dobbelt drypp på jenta for å få gang på riene, jenta blir bedt om å stå, lene seg inntil sykehussenga, og bare stå der mens dryppet virker.

Dryppet virker, det virker så raskt at jenta ikke klarer å stå, hun holder på å falle rett i bakken. Nye jordmoren ser dette, og får lagt jenta i senga. Kobler så lystgass klar til bruk, jenta prøver. Lystgass virker ikke, hun holder på å hyper ventilere av lystgassen. Hun er svimmel og kvalm fra før.

Jenta har det ikke bra, men alle er fokusert på babyen, babyen er på vei. 20min etter at jenta fikk drypp er en velskapt prinsesse født. 3120gr ,49cm, ho 32cm,helt perfekt.

Jenta er fortsatt helt elendig, men hun smiler tappert da babyen blir lagt på magen. Jenta er svimmel, og føler hun svever, hun må spy, hun må sove.

Den første jordmoren har forsvunnet,jenta registrerte aldri når hun forsvant fra rommet. Jordmor ser på jenta, med et ser hun at noe er galt, hun legger en veneflon i armen på jenta, etter å ha lest at jenta har ligget så lenge i badekar. Jordmor sier også at jenta nok ikke burde vært i badekar etter at vannet var gått. Jenta har fått en infeksjon i kroppen.

Etter at fødselen er over får jenta likevel lov å sove på Barselhotellet sammen med Mann og barn. Hun er overlykkelig, og lover seg selv at hun aldri skal fortelle noen om at hun fortsatt er helt elendig i form. Det går nok over, det gjør jo alt.

Jenta er i dag 4barns Mamma med 2 fantastisk flotte fødsler, og 2 fødsler som hun opplevde som svært skremmende, og begge ganger ble jordmor oppfattet som å ha lite kontroll, tro at alle er like, og ha lite handlings kraft.

Som førstegangsfødende opplevdes dette svært skremmende, og jeg var livredd da jeg oppdaget bare 9mnd senere at jeg var gravid med nr2. Heldigvis ble neste fødsel fantastisk flott i motsetning.